I mitt kunstneriske virke jobber jeg med skulpturelle objekter og installasjoner både innendørs og utendørs. Mine arbeider er basert på naturmaterialer og gjenstander som jeg finner. Stikkord i mitt kunstnerskap er gjenbruk, naturvern og visuell historiefortelling. Jeg er opptatt av forgjengelighet og de strukturelle endringene som skjer i naturen og i mine omgivelser. Jeg liker tanken på at det jeg lager og anvender som materiale kan legges ut igjen, at det kun er til låns - naturen kan ta tilbake...
Tingene jeg finner er bærere av historier om fortid, men jeg er opptatt av å aktualisere, aktivisere og forsøker å belyse problemstillinger i møtet mellom natur og kultur i vår samtid. Jeg trekkes mot det å se mulighetene i det som finnes nært rundt meg, og leter etter det sanselige potensiale. Jeg forsøker å løfte frem det som er «iboende»; bearbeide og iscenesette til nye fortellinger. Prosjektene mine kan sees på som en visualisering av det jeg observerer, forundres over – en forlengelse av en tanke..
--
Langsomheten som finnes i Ann Kristin Aas forundringskabinetter har å gjøre med assosiasjonene gjenstandene i settingen gir: Wunderkammer er en klassifiseringsanstalt, men også hus og hjem. Teakbordet, hyllene, reolen, den nakne lampen og kommodeskuffene gir, i sin utforming, både en atmosfære av hjemlighet, og det som følger med (oppvekst, foreldre, besteforeldre, ekteskap, barn, og alle de forholdsvis rolige aktiviteter et hjem rommer), samt en følelse av å være plassert i en utstillingssamenheng, enten det dreier seg om museum eller innsyn i et laboratorium. Inne i det hele har naturen krøpet rundt og lagt seg til, står halvt skjult, halvt synlig, i form av beinrester og andre døde organismer (når dør egentlig en organisme?). Stille liv, om ikke stivnet liv; den lavmælte påminneren om tidens fortæring.
Jonny Halberg (Utdrag fra tekst)